Ikke sprint: Maraton

Okei, da.

Jeg skal gjøre dette på en annen måte.

Jeg skal ikke prøve å gi oss millionomsetning og ha 20 ansatte – ikke ennå, hvert fall.

Det er ikke noen ny smell som har skjedd, men kroppen kommer innom og sier ifra iblant. Jeg gidder ikke mer hodepine, kvalme og vondt bak øynene. Sykt irriterende.

Det er faktisk ikke noe i kroppen som stritter i mot. Jeg er realistisk, jeg har prøvd og jeg går med dette videre, seirende.

Jeg og kroppen har fått nok av å prøve på noe som jeg i bunn og grunn vet ikke funker.

Jeg tenker på det større bildet. Det langsiktige.

Jeg er fuckings 23 år.

Jeg tenker på mamma og pappa som har fått til mye – og på denne alderen studerte de.

Jeg skal tenke maraton, ikke sprint.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *