Et øyeblikk på neglesalongen

Jeg setter meg ned, klar for min franske manikyr på The Nail Studio på Frogner. Jeg husker at neglepleieren tidligere sa hun var fra Ukraina, og at hun syntes det var så kult at jeg var en miks av etnisiteter.

Jeg nevner at vi snakket om det for en stund tilbake, og vi snakker deretter om alt fra hvor vi er fra, til skole og jobb. Hun forteller meg at hun tok en økonomi-utdannelse og jobbet i offentlige, økonomiske firmaer, men likte det ikke. Så hun begynte med skjønnhetspleie. Wow, tenker jeg. Creds.

Så begynner jeg tenke på hva jeg har tenkt mye på det siste. Etter at jeg har skaffet meg deltidsjobb, har jeg lært hvor mye jeg digger å jobbe i butikk. At det er en viss zen-følelse over det, selv om det kan bli hektisk når man først er i butikken.

Men det er noe med det, at du forbereder deg på å jobbe så og så mange timer, og når du er ferdig, så er du ferdig.

Det ringer ikke kunder mens du sitter hjemme og spiser middag. Du har ikke en konstant tanke i bakhodet “Hvordan skal vi vokse? Hvordan skal vi få flere kunder? Overlever vi mer enn et år til? Ble det litt for mye kostnader forrige måned?”.

Stor del av grunnen til at jeg ikke hadde tenkt meg noe sånt før, er fordi jeg ville ha spenning i hverdagen. Du aner ikke hva som skjer hver dag. Du får adrenalin-rush i kroppen flere ganger om dagen.

Men… Du lever jo uansett og får erfaringer. Det skjer ting hele tiden, om det så skjer når du står i kassen og skanner inn varer, eller om du cold-mailer for å hanke inn kunder, eller er i et møte med et stort konsern, eller du står og holder en konsert på verdensturné.

Så jeg forstår henne. Jeg kan relatere. Jeg kan skjønne hvorfor hun gjør det – spesielt når hun trives så mye med det hun gjør i dag som hun gjør.

For øyeblikket liker jeg begge deler. Drive firma, og så hjelpe til i butikken på kvelder og lørdager. Jeg føler på en god balanse.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *