Hvor mye skal man kontrollere skjebnen?

Hvor mye er det for mye å “gjøre noe med det”?

Jeg ser mer og mer av “Du bestemmer din framtid”, “Du bestemmer dine tanker” etc.

Ja, veldig mye er hva du gjør det til selv.

Men skal man stoppe opp hvert minutt og tenke over sin tanke, bevegelse, handling og følelser?

Da jeg startet med YouTube-videoer, var planen å bli regissør og flytte til USA.

Men så gikk det bra med den norske YouTube-kanalen, og jeg begynte å jobbe med journalistikk og videoskapelse for ulike mediehus, og da syntes jeg det var gøy, og gikk med the flow. Det føltes bra, selv om jeg fortsatt hadde drømmer om å reise masse til statene og en dag lage noe for et internasjonalt marked.

Så ville jeg starte med engelske videoer, og det føltes ikke helt naturlig å gjøre det helt der og da, men så leste jeg inspirerende sitater, og hørte på podcasts, og leste bøker, om at man må gjøre noe med ting og ta handling. Så da gjorde jeg det. Men det gikk ikke helt som planlagt.

Og mange av disse bøkene, sitatene og lydfilene er kanskje mer rettet mot de som ikke gjør “så mye”. Jeg har en venninne som sa at hun nå har tatt det ganske så med ro i 2 år, og hun er fortsatt ikke sikker på hva hun vil, men da kan hun like så godt starte på den masteren og gjøre noe mens hun ikke vet.

Det er uendelig med muligheter. Skal jeg, som gjorde så mye, føle meg dårlig over det jeg ikke gjorde?

En annen ting er dating. Jeg ville kontrollere så mye av ting mellom meg og det motsatte kjønn hvis jeg skjønte at her var det noe på gang.

Jeg prøvde mye av det med min nåværende kjæreste (aka samboer), og hadde det ikke vært for han, og for at han “holdt meg igjen” tidene jeg prøvde å gå, hadde vi ikke vært sammen i dag. Jeg hadde aldri hatt et seriøst, voksent forhold før han. Tilfeldighet? I don’t think so.


Fra “Kissing booth 2” på Netflix (aka “Kyss meg igjen” på norsk). Yup, bildene er satt sammen by yours truly. Sitatet som inspirerte dette innlegget.

Poenget med innlegget er – jeg har lært at det er fint å også la livet gå sin gang – å la ting gå naturlig. For du vet ikke alltid hva som er best. Man har ikke alltid en “magefølelse” på ting. Vi lærer mens vi går. Jeg tror det er ALTFOR mye press om dagen på å “ta det riktige valget”, “finne ut av deg selv, hvem du er og livet ditt” – spesielt altfor tidlig. Man har faktisk ikke alle svarene når man er 16, 18 og 20 år (man har vel det aldri helt noen gang) – man lærer seg selv å kjenne mens man går. Det tar årevis.

Hvorfor skal du stole på meg? Du må ikke, men jeg hadde tross alt en midtlivskrise som 21-åring (ordet er tildelt av profesjonelle psykologer).


Bilder fra i dag (27., ikke 28.,) og nylige dager.

Jeg burde kanskje legge meg nå snart, og se ferdig Kissing Booth 2 som jeg har brukt et par dager på å se, hehe… Skjer litt i morgen “tidlig”. Typen prøver å hjelpe meg med å snu døgnrytmen – står hvert opp før kl 12 i ferien og er i soveland før morgengry (som regel). 😉

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *