“Uten tap av entusiasme”

Jeg har nettopp gått igjennom gamle bilder på mobilen (kun planlagt å se hvor mange bilder jeg har på tlf, men tilfeldighetene tar oss andre veier enn det vi har planlagt i blant). Jeg ser på bilder fra da jeg var rundt 16-17, og det er innmarri rart å se tilbake på. Det var da jeg blogget for Topp, hadde kommet ganske godt i gang med YouTube-gamet og var helt ny i bransjen. Jeg sitter igjen med 3 fokuserte tanker:

  1. Irriterende at jeg ikke kan gå igjennom blogg-innleggene fra da jeg blogget for Topp, i og med at bloggen ikke eksisterer lenger. Skulle gjerne få videreført bloggen videre til et nytt domene, men det skjedde aldri, dessverre.
  2. Jeg synes jeg så ganske bra ut på mange av disse bildene (noen antrekk kan diskuteres) – og også eldre/samme alder/mer bad b*tch ut (nå er jeg snart 23). Mine umiddelbare tanker er at det er mine asiatiske gener som kan ta på seg den at jeg ikke ser noe særlig eldre ut fem-seks år senere.
  3. Den tredje tanken er en mer kompleks, utdypende, stor en. Mange tanker i en, som jeg ikke klarer å sette helt ord på. Jeg har ofte tenkt på hvor mye lettere ting var da o.l. Men noen ganger kan vi få falske minner og bli blind av hvordan ting så ut før. Ja, jeg var jo dritglad, og slet ikke like mye med angst/at angst stoppet meg, syntes det var superspennende med alt det nye som skjedde og følte handlingene mine var i takt med drømmene mine. Men jeg var jo fortsatt forvirret over ting som framtiden, jobb, studier og kjærlighet, jeg hadde ikke alt på stell, jeg stresset over ting da også (stresset nok mer enn det jeg gjør disse dager). Kanskje jeg tenkte mer før, men det “druknet” i alt det morsomme, nye som skjedde, og jeg irriterte meg ikke like mye over ting som ikke gikk etter planen.Jeg skal ikke undergrave vondheten og stresset som har kommet opp de siste årene. Men i dag er jeg på mange måter mer selvsikker, setter mer grenser, tror jeg faktisk overtenker mindre på visse ting, har leilighet og samboer (det å la meg føle på kjærligheten for en fyr og gå all inn i et forhold er et stort skritt for meg), tatt meg ansvar på et levende vesen på nytt (vi har fått oss hamster – surprise!), solgt mine første aksjer, driver et firma på sitt 4. år med et team som vi estimerer får sitt beste år så langt (til tross for corona), klart å ta meg en helt mnd med offisiell ferie, være mer tålmodig, lese flere bøker, tørre å åpne meg mer og prate om mer, bli mer direkte og åpen, samtidig mer privat, kjøper mer av det jeg faktisk vil kjøpe (kan bli litt bomkjøp iblant – men sånn er det jo bare), snur om redsel, flauhet og umotiverende følelser til motivasjon, begynt å game igjen, tar kontakt med folk uten at det er skummelt (med mindre det hadde vært Justin Bieber, Gary Vee eller Madison Beer – jeg hadde tisset i buksen om det hadde skjedd), lar meg føle det jeg føler, lar meg tenke det jeg tenker. Jeg har fortsatt ikke lappen da, lol… C’mon, jeg bor i Oslo.

 

Wow, nå fikk jeg en litt sånn ekstra godfølelse.

Kan dere tro jeg laget de bildene ovenfor? Visste ikke hvilken å bruke. Hvilken likte du best? 1 eller 2?

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *