Et råd: Ikke ta imot for mye råd

Har du noen gang kjent på den følelsen, når noen gir deg råd, at du tenker noe lignende som “Nå skal jeg smile og nikke til rådet ditt, men du kjenner ikke meg og mitt liv, og jeg vet at jeg selv klarer å finne ut hva jeg skal gjøre, men ellers tusen takk”.

Når jeg prater med folk om noe som frustrerer meg, er det høyst sjelden at det er fordi jeg vil ha råd.

Jeg vil bare få ut frustrasjonen, og dele det med noen. Noen ganger vil jeg gjerne ha støtte.

Hvis jeg er desperat etter råd, kan jeg spørre om det, eller si “Jeg trenger råd”.

Det er to grunner jeg tenker med en gang er grunnen til at det er lett for andre å gi deg råd:

  1. Deres følelser er ikke like sterkt involvert
  2. De trenger ikke å håndtere konsekvensene

Tenk litt på den, du. 🙂

Det kan være fordeler og ulemper ved det. En av de mest brukte rådene er “Du får snakke med personen det gjelder”. Lett for dem som ikke skal snakke med personen å si det. Jeg har faktisk endt med å prate med personen det gjelder noen ganger: Det er ikke alltid det har vært det beste. Ja, kommunikasjon er ofte viktig: Spesielt om det er noen nære av deg og noen du vil fortsette å ha i livet ditt, men man trenger ikke å si alt til alle: Og å prate løser faktisk ikke alt.

Handling gjør ofte mer enn ord, tenker jeg. Noen ganger liker jeg også rett og slett å holde helt kjeft, for man sier noe med det også.

Også er det ikke sin jobb å forandre folk. Jeg liker ikke å føle at jeg skal forandre noen hvis de ikke har “bedt” om det.

Men det høres jo ekstremt glamorøst og smart ut å si “Snakk om det”. Typisk råd de gir i filmer også. Det, pluss at venner er viktigst og at de vil alltid være der for deg og dere vil leve sammen i all lykkelighet videre, så det er bare å dumpe fyr, jobb og alle flytteplaner for denne vennen din.

Hehe.

Uansett.

Målet med denne posten er å fortelle deg at alle vet ikke hva som er best for deg, så stol litt på deg selv. Jeg synes det er bedre å feile på noe man valgte selv, enn å feile på noe andre valgte for deg. Det føles verre. I tillegg kan det skape bitterhet og irritasjon ift til personen som ga deg rådet.

Noen ganger har jeg tatt imot råd for å være snill. Men herregud da, som om personen bruker så mye tid på å tenke på om du tok imot vedkommendes råd eller ikke.

Plutselig sitter du der, har tatt imot masse råd fra folk som du kanskje ikke engang har noe med å gjøre om noen år, og står oppi en posisjon i livet der du ikke helt vet hvorfor du er der eller hva du driver med.

Jeg er ekstremt nysgjerrig på om noen av dere har tanker/erfaringer rundt dette, så gjerne del det med meg om du har. Jeg har hvert fall merket at jo mer min “indre stemme” kommer mer og mer tilbake, og at den “selvsikkerheten”/selvtilliten kommer gradvis fram igjen. Det merker jeg bare måten jeg tar imot råd på nå, ift til en liten stund tilbake.

Kjenner det litt igjen fra da jeg var en del yngre.

Ofte kanskje blir en del relasjoner, arbeid, og andre ting gå på tross av dette, fordi du ikke tar andres råd.

Men kanskje de rådene som andre gir deg, ikke fører deg til deg selv, hvem du vil og hvor du vil gå?

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *