Jeg blir nervøs

Jeg titter innom YT-kanalen min. Jeg gjør ikke det så ofte. Man skulle tro at jeg kanskje gikk mye tilbake dit og mimret på noe som var en så stor del av livet mitt. Den siden der.

Jeg mimrer tilbake ofte. Er svært preget av den tiden. Men det er et eller annet som gjør at jeg ikke trykker meg inn på den kanalen så ofte. Jeg vet ikke.

Mondelia Media lanserte en teaser i dag til en serie vi har produsert for tiden. Det var gøy å lage en ny kanal for kunden. Å trykke på profilbildet øverst i hjørnet og se kanalene som lå under der. Jeg så noe jeg var stolt av.

For jeg har lenge ikke følt på det når jeg har gått inn på kanalen min. Alle de siste videoene minner meg om forvirring. Usikkerhet. Lavere seertall enn hva jeg pleide å ha. Preget av oppdrag. Ikke hva jeg var inspirert av. En «må»-følelse kjennes igjen. Throwback til en ekstremt pliktfølelse.

Men i natt, så jeg på en video. Den nyeste som er offentlig, som er over et og et halvt år siden jeg publiserte.

Det var egentlig ikke så dårlig. Ikke superbra eller spesielt morsomt, men jeg så litt uten å tvinge meg selv.

Og jeg vet ikke hvorfor, men nå kjenner jeg at jeg er nervøs i kroppen. Nervøs. Vet ikke om det er av videoen, eller at jeg lagde en ny header til kanalen med en liten beskjed til mine gamle seere om de kanskje stikker innom en dag og mimrer selv, eller om det er kombinasjonen.

Det er en god nervøsitet, tror jeg.

En nervøsitet av følelsen av starten på noe nytt?

Screenshot fra en video hvor jeg var faktisk fornøyd med både bakgrunn, lys, redigering, hår og sminke. En av de dagene hvor jeg bare følte meg inspirert til å lage en video og hadde skrevet forhåndslagde notater på. What a day.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *