Hva om jeg aldri hadde startet med YouTube?

Klokken er i skrivende stund akkurat kl 02:30 på natten. Lenge siden jeg har vært oppe så sent. Jeg har egentlig fått en ganske god døgnrytme, men denne lørdagen er et unntak. Klokken er også rundt kl 17 nå som jeg ferdigstiller dette innlegget på mandag uken etterpå.

Jeg leste noen artikler tidligere i kveld, ble søvnig, men selvfølgelig ble jeg samtidig plutselig giret på å designe det nye kontoret i en app siden Mondelia Media snart skal bytte lokasjon. Og da ble jeg våken etter jeg var ferdig med det, og så begynte jeg å se på reprise av Gossip Girl, som er lenge siden jeg har gjort.

Og da begynte jeg å tenke. Bare jeg så at de var i New York og gikk på college, minte det meg om da jeg gikk på filmskole sommeren 2016 rett etter VGS. Det er en av de beste somrene noen gang.

Jeg dro helt alene til storbyen. Jeg hadde en så bra klasse. Jeg fikk venner jeg har kontakt med fortsatt i dag. Jeg elsket at jeg snakket engelsk dagen lang og opplevde noe så gøy og annerledes. Dette var en sånn opplevelse jeg hadde gledet meg til hele livet.

Bonus: I tillegg gikk det helt strålende med både YouTube og musikken. Og jeg gledet meg til alt livet skulle by på videre. Jeg husker jeg satt på rommet mitt i New York og gledet meg faktisk også til å komme hjem for å fortsette å være i studio etc.

Og så er jeg spent: Hva om jeg aldri hadde startet med YouTube eller fått praksisplass i Topp?

Hadde jeg fortsatt satset på regissørdrømmen? Gjort meg klar for 4 års filmskole i USA?

Hva om jeg ikke hadde begynt på medier og kommunikasjon, men privatskolen jeg kom inn på hvor det handlet mer om å gjøre en god jobb på skolen?

Hvem hadde jeg vært venner med i dag?

Hadde jeg noen gang blitt kjent med samboeren min som jeg ble kjent med gjennom YouTube-nettverket jeg ble med i?

Hadde jeg bodd i USA nå?

Hva om jeg hadde hatt engelsk YouTube?

Hadde jeg slitt like mye med angst?

I dag spiller jeg verker inn låter eller lager YouTube-videoer. Jeg sluttet å satse profesjonelt på musikk og YouTube.

Jeg tenker vel ikke i bunn og grunn at jeg er lei meg for at jeg sluttet med de tingene.

Men jeg lurer på om det var verdt det.

Å ikke dra og studere i utlandet lenger enn en sommer.

Å bytte ut journalistikk og YouTube med film og regi. Å bytte ut en eldre drøm med en ny.

En ting er sikkert: Den sommeren i 2016 hadde jeg ikke sett for meg at livet kom til å bli slik det er nå i 2020. Jeg skulle ha en bachelor i økonomi, være en av Norges mest etablerte artister og YouTubere. Jeg skulle etablere meg på et eller annet vis i det internasjonale markedet – det er noe jeg alltid har drømt om, ser jeg. Selv når jeg bestemte meg for å satse mer i Norge, så skrev jeg det opp på 5-års planen fordi jeg ikke klarte å gi helt slipp på det.

Men her er en annen ting: Da hadde jeg kanskje aldri startet Mondelia Media. Aldri fått oppleve et så godt arbeidsmiljø som jeg har i dag. Kanskje ikke hatt så fin, morsom, snill og hjelpsom samboer som jeg har nå. Jeg hadde kanskje gått glipp av mange av de fine samtalene jeg har hatt med mamma og pappa. Hadde aldri vært med i en TV2-dokumentarserie om 7 ungdommer som følger drømmene sine. Kanskje jeg hadde blitt smittet av COVID-19. Kanskje en ulykke hadde inntruffet. Kanskje jeg hadde opplevd noe verre enn den angsten.

Det vil man jo aldri få vite.

De siste årene har vært tunge. Jeg kjenner jeg ikke har akseptert det helt ennå. Jeg skriver mye om hva jeg er takknemlig for i dag, og om hvor bra jeg har det i dag – men det betyr ikke at det ikke sitter igjen arr, eller at alt er akseptert. En ting var at det var helt forferdelig da det sto på som verst, men det det har også brakt med mye vanskeligheter i ettertid (dog også mye lærdom). Jeg klarer ikke å si i dag at jeg er glad for at det skjedde (hvert fall ikke ennå).

Men det gjorde det. Jeg kan ikke gå tilbake i tid. Jeg kan ikke velge VGS på nytt, late som jeg aldri har postet noe på sosiale medier, og jeg kan ikke ta tilbake noe av det jeg har gjort.

En ting jeg har lært at prosessen er viktig: Velg det du trives best med av prosess, og ikke bare på et mulig utfall. Tenk å gjøre noe i mange år med noe du ikke liker for å oppnå noe du har et bilde av – og så blir ikke det bildet som du håpet på.

Men jeg skal søren meg gi et klapp på skulderen min for å ha kommet meg igjennom ting. Å ha lært. Prøvd det beste jeg kan. Det har jeg virkelig gjort. Å se på disse bildene fra nyere tid gjør meg i godt humør, og får meg til å kjenne på en god følelse. Jeg vil si jeg er optimistisk.

Og så er jeg bare 22 år. Det er så mye annet i vente. Forhåpentligvis det beste… ☺️

2 thoughts on “Hva om jeg aldri hadde startet med YouTube?

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *