Til og med det fysiske

De to siste dagene har vært det mye ulikt humør: Har vært mye glad, og trist, irritert og skuffet.

Ja, jeg er sliten av å bære alt fra kontoret i dag som jeg tok farvel med mens klokkene i Rådhuset ropte.

Men jeg er mer sliten av halvtomme ord, å føle meg alene om visse ting, å prøve så godt man kan men ikke vite hva man skal gjøre, å ikke vite ting som hadde vært greit å vite, å slite med kroppen (ikke corona-relatert – føler man må si det når et eller annet er galt fysisk), få besøk fra fortiden, å gjøre ting for andre som ikke blir satt pris på – listen er ganske lang.

Men jeg har det relativt bra (lol). Det er bare mye som skjer nå.

Jeg har lært hvor selvstendig jeg er, og hvor mye jeg klarer selv. Jeg tar ting i tak som ikke blir gjort, noe som er bra for alle parter. Jeg holder hodet kaldt. (Dette mener jeg som en styrke og ikke som klaging – dog må jeg si at pappa hjelper alltid og er en god støttespiller).

Man kan si at det er fordelen vet at du en gang var nærmest gal og mistet logikken i hodet, og har slitet så lenge før. Alt det jeg skrev ovenfor, blir faktisk nesten et luksusproblem i forhold til det.

Ja, til og med det fysiske.

Ellers sto jeg opp med godt humør og danset på badet med en god hardag og søte dansemoves, og jammet til old school låter jeg sang til i rommet i Tønsberg.

Også er det gøy at den nyeste pod-episoden har gått så bra. Ser ut til at dere liker det når Silje og jeg går i dybden. Da begynte jeg, som ikke var planlagt, så snakke om de gamle tidene i YouTube-miljøet. Da sa jeg ting jeg egentlig ikke har tenkt på før. Jeg tror det derfor føltes så ekte, og enkelt og greit å prate om det? Nå som det har gått litt tid?

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *