Jeg kom jo meg igjennom det

Jeg burde kanskje ikke skrive når jeg er sulten, det er sent, jeg er lei av ting og tang og er lei av å føle meg dritt. Eller kanskje det er akkurat det jeg bør? Men kanskje ikke til offentligheten? Samtidig skriver jeg ikke her nødendigvis for å skrive noe som kan leses av flere.

Men så gjør jeg det likevel. For det er måten min å få ut ting på og føle en godhet i det vonde. Sånn har det vært helt siden jeg har vært liten: Enten har jeg skrevet, sunget eller noe om gjør det mer “spennende” å ha vondt.

Det er lenge siden jeg har vært ute til etter kl 10 på kvelden. Kjæresten og jeg var publikum på et show i kveld som skal sendes på TV2 (sesongpremiere 8. mars). Vi var på den siste sendingen i denne sesongen av Lystløgneren. Jeg lo masse.

Jeg kjenner det er en litt tung, stressende periode. Men jeg har mat (snart) og folk som er glade i meg fortsatt. + Så minner jeg meg selv i tider som dette at jeg har hatt stunder som var ille. Og en ting jeg kom på nå: Jeg kom meg jo igjennom de stundene også?

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *