En veldig fin dag i November 2019

Wow – innså nå at jeg ikke har postet siden september. Mye har skjedd på den tid. Jeg har vært på jobbreise i Berlin, firmaet Mondelia Media har fått flere kunder, arbeidsmiljøet har vokst og er så fint der, jeg kan kalle en person for kjæresten min, jeg har vært irritert, frustrert, oppgitt, glad, lykkelig, takknemlig.

Også har jeg bestilt tur til LA.

Jeg drar om ikke så lenge. Jeg drar dette året. Og dette året er det jo ikke så lenge igjen av.

Første gangen jeg dro til LA skrev jeg innlegg som faktisk er på denne bloggen. Jeg har en kategori ser jeg nå som heter “California 2014 med Topp”. Denne reisen medførte seg mye. Jeg fikk kontakter i Topp som senere ga meg praksisplass der, jeg dro til et av mine favorittsteder i verden som jeg hadde drømt og som jeg fortsatt drømmer om, jeg startet mine første, norske YouTube-videoer på Tina Mondelia-kanalen med å lage videoer som var relatert til Los Angeles.

Jeg merket her om dagen at jeg var stresset over at det nå ble så fort mørkt igjen på dagen, og at det er så mye overskyet. Men så innser jeg nå at jeg egt har det veldig fint og ikke reagerer på samme måte som jeg har gjort tidligere. Jeg tenner duftlys (jeg har veldig mange av dem), jobber, rydder, er med folk som gjør meg glad. Jeg prøver også å begynne litt med sims igjen siden det er så avslappende å sone litt ut med det spillet, men ofte når jeg tenker at jeg skal gjøre det så ender jeg opp med å prate med folk på sosiale medier i steden fordi det er så hyggelig å prate med dem.

Hadde en superfin podcast-innspilling i dag for “Ung, opp og frem” som jeg spiller inn med Silje. I dag var Carlisle og Christiane på besøk. Silje og jeg snakket etterpå om hvor bra det er. Jeg sa at å spille inn podcast kan gjerne bli et levebrød. Men så vil jeg være litt forsiktig med å si det også, for når jeg har prøvd å gjøre alt for å gjøre noe til et levebrød har det hatt sine vonde, medbrakte ting også. Men jeg vil hvert fall fortsette med denne podcasten. Jeg er glad Silje og jeg bestemte oss for å lage en sesong 2, selv et år etterpå. Vi har lært mye. Snakket mye. Jeg er så glad i Silje og for at vi gjør dette.

Thomas hjalp oss med oppsett. Det var så hyggelig. Vi var i Interfoto/foto.no sitt podcast-studio, og menneskene der er så hyggelige.

Etterpå fikk jeg kosidosen min på besøk. Han hjalp meg med noen bilder. Vi koste litt. Jeg lagde vegetarburger og han så på. Vi gikk tur (helt til Oslo S). Så tok jeg trikken hjem. Slappet av. Sa til en annen kompis jeg er veldig glad i at jeg nok ikke orket å møtes noe nå, fordi jeg kjente hvor sliten jeg var. Jeg har blitt flinkere til å høre på kroppen min. Jeg har merket i det siste hvor mye jeg faktisk har prøvd å tenke meg til noe annet enn det jeg føler. Altså, f.eks. hvis noen spør om jeg blir med på noe – så tenker jeg meg fram til hvorfor jeg burde gjøre det, selv hvis jeg kjenner på meg selv at egentlig ikke har så innmarri stor interesse for å gjøre det. Men bare de siste dagene kjenner jeg hvor stor økning det er i å bli flink til å bare la kroppen si ifra uten så mange avbrytelser. Handler vel litt om prioriteringer også. Føler jeg har prioriteringene på plass, for tiden. Jobb, kjæreste, venner, reise, self care, familie.

Fra Snapchatten min i dag. Både som jeg la ut og offentlig og sendte privat. To moods, men samtidig ikke. Egentlig ikke.

I morgen er det jobb igjen. Jeg gleder meg.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *