Når man får angst av å poste

Dette høres kanskje ut som et luksusproblem. Men det er faktisk helt jævlig.

Jeg har opplevd tyngre og vondere ting som folk ville se på mer som reelle problemer, men akkurat det her er bare veldig irriterende, og noe som hadde vært mye enklere å være foruten. 🙂

Grunnen til at jeg har vært borte fra YouTube og Instagram, er ikke bare fordi jeg “måtte ha en pause”. Grunnen til at TV2-psykologen ba meg om å ta en pause, er fordi jeg tidlig i fjor merket at det var noe rart hver gang jeg skulle poste bilder og videoer. Jeg fant noe feil med alt, og det var veldig, veldig vanskelig å trykke på “Publiser”. Instastory og snap er ikke et problem, men på IG-feeden og YouTube gir meg, jeg overdriver ikke: angst i kroppen.

Det gikk jo da så klart utover jobben, og det er ekstremt uheldig når jobben din er å lage og poste ting.

Første gangen jeg opplevde et panikkanfall? Da jeg hadde tatt noen bursdagsbilder på bursdagen min og skulle poste dem. Jeg brukte flere timer på det. Så fikk jeg noen nære meg til å hjelpe meg med å poste dem. Og da jeg trykket “Publiser”, fikk jeg et panikkanfall. Og jeg våknet flere ganger om nettene etterpå på grunn av de bildene. Det var ekstremt kjipt i og med at det var uken Generasjon Z var kunngjort. Det skulle være et så bra høydepunkt i livet, og så ble den tiden mest fokusert på at jeg måtte lære hvordan jeg skulle håndtere angsten min (noe jeg lærte tidligere fra psykolog var angst. Jeg visste ikke at jeg hadde opplevd panikkanfall før jeg gikk til psykolog). Mens alle postet gladelig om Generasjon Z, noe jeg også svært gjerne ville, klarte jeg det ikke, fordi jeg følte jeg måtte fikse på de bursdagsbildene. Selv en uke etterpå.

En ting er det at har vært drømmen min lenge – å leve av å lage innhold og poste det, hvor det da gjør det vondt at det skal være så vanskelig når jeg vil jobbe med det så sterkt. Men det jeg tenker er noe av det mest triste med det, er at det pleide å være noe jeg synes er skikkelig gøy. Det betydde (betyr) så mye for meg. Det er som en slags kjærlighetssorg/det å håndtere et toxic forhold, men du virkelig elsker personen.

Jeg har prøvd å komme meg på banen igjen. Jeg har begynt å poste litt igjen på Instagram. I går postet jeg noe, og så skulle jeg poste noe i dag: Men jeg klarte det ikke. Jeg har så mange bilder jeg vil dele. Men det går bare ikke.

Psykologen sier det er prestasjonsangst. Jeg forbinder det å poste feeden og på YouTube med å måtte prestere. Da YouTube-kanal og IG begynte å vokse, satte jeg meg høyere og høyere mål. I tillegg fikk jeg jobb ved siden av hvor jeg også skulle poste på sosiale medier for en merkevare, og da følte jeg naturligvis at jeg måtte prestere der også. Der skulle jeg poste også på YouTube og på Instagram.

I dag hadde jeg en samtale med mor. Og nå lurer jeg på… Hva skal jeg gjøre med dette? Skal jeg prøve å bare skjære igjennom hver gang jeg skal poste, og satse på at det blir enklere etterhvert? Eller kanskje godta at det ikke er enkelt? Kanskje det blir vanskelig framover fortsatt i lang tid – er det verdt det? Må jeg betale noen for å redigere og poste ting for meg?

Eller… Må jeg la det gå?

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *