Fordelen med blogg framfor YouTube

What – har jeg ikke skrevet her siden april?

Ikke at det er såå sjokkerende. Jeg er jo liksom “YouTuber”. Ikke at jeg har vært sånn superaktiv der heller den siste tiden, men blogg begynte jeg jo å nedprioritere for flere år siden. Også lagde jeg jo en engelsk blogg hvor jeg har skrevet en del innlegg på. Men noen ganger får jeg bare skikkelig lyst til å skrive.

Jeg har aldri syntes det var rart hvorfor det ble så mye mer ut av YouTube enn blogg. Jeg blogget i mange år fordi det var gøy. Målet mitt var aldri å bli blogger. Jeg skulle bli regissør, jeg. Men så gikk YouTube bra. Og det gikk så bra at da ville jeg bli YouTuber. Der fikk jeg jo både filme og redigere, og kunne i tillegg tjene penger på det uten å være avhengig av store Hollywood-budsjett.

Og nå gikk noe plutselig opp for meg. Kanskje det var derfor det gikk sheiz. Kanskje det var derfor YouTube begynte å føltes mer stressende, og alvorlig/stressende på en negativ måte. For nå skulle absolutt YouTube bli jobben min. Jeg skulle bli YouTuber. Og så skulle jeg gjøre tusen andre ting ved siden av. Det er vel litt av problemet også.

Det er en ting som er litt mer befriende med å skrive et blogginnlegg enn å lage en YouTube-video. Du kan sitte i sofaen på en rolig kveld og la ordene komme uten å tenke seg om for mange ganger. Det er det jeg har gjort altfor mye i det siste. Tenkt meg om. Det er jo ikke det kreativitet handler om, er det vel? Uansett: Det å gå rett på å skrive et innlegg når du plutselig føler for å skrive eller dele noe. Du kan være kreativ med ordene.Skal jeg komme med en tale på YouTube så er ikke akkurat det så kreativt i seg selv. Også kan man endre på ting enkelt og raskt etter man har publisert. Også kan jeg sitte helt usminket og upyntet mens jeg goffer i meg snacks. Sånn som nå sitter jeg med to gode venner ovenfor meg. Vi har sett på Skal Vi Danse og kost oss med altfor mye mat. Så kan jeg sitte her og høre på at Heine synger og Emma knasker på det siste vi har igjen av potetgull.

Jeg har bestemt meg for å skru av kommentarfeltet, bare sånn i tilfelle. Ikke sånn i tilfelle det kommer noe jeg ikke vil lese – men i tilfelle jeg vil skrive, men så kjenner jeg på den prestasjonsangsten for tilbakemeldinger. Også vil jeg at hvis jeg skriver noe så er det fordi jeg vil skrive noe og dele det. Ikke noe annen grunn.


Et lite besøk på BI nylig som ikke jeg har sittet og jobbet på siden jeg var fulltidsstudent forrige semester <3 

Nå får jeg vel slutte å bare skrive og søke på flotte steder i Los Angeles, la “The Greatest Showman”-låtene fortsatt spille på full guffe og se hva barna aka my friends driver på med på balkongen midt på natten. Vi snakkes <3

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *