Monthly Archives: oktober 2018

Klipping, møte, innspilling

I dag har vært en lang dag. Jeg startet dagen med hjemmekontor, og deretter dro for et lunsjmøte med fineste manager Marte. <3 Det er lenge siden vi har hatt noe skikkelig møte, og i dag tok vi bare en casual prat og en typ “statusoppdatering” på hva som skjer for tiden, hvordan vi har det osv. Deretter kom Heine og vi satt og klippet videoer (han hjelper meg med å få en del videoer på plass siden det er en del “bestilte” videoer på lager for Mondelia Media), før han ble med som fotograf for et intervju med Sophie Stray (bare 14 år og signert til Sony Music!) for Juliabladet. Deretter klippet vi et par timer til, dro og spiste, og så dro jeg på innspilling for et samarbeid med Cappelen Damm til 21-22 tiden.

Det er noen ganger jeg ikke innser hvor mye (gøy) som skjer før jeg skriver det ned eller dokumenterer det. Viktig å få fram det man har fått til også. Blir så mye negativ energi på internett – og mye av det glorifiseres også veldig. Jeg liker veldig godt å lese Sophie Elise og Kristine Ullebø sine blogger i det siste ettersom de er så flinke med ord og man føler noe når man leser ordene de har skrevet ned. Enten det er positivt eller ting de føler på. De virker ekstremt reflekterte.

 

“Kode for å importere bloggen min til Nouw: 8372734914”

Små hverdagsgleder

…eller skal man kalle noen av dem hverdagsluksus?

– Kakao, kaffe latte eller en islatte på café i byen. Elsker å sitte på en café i Oslo og enten prate med et interessant menneske eller jobbe.

– Le til det gjør vondt i magen. Å le er jo kjempefint!

– Idet en lett bris treffer ansiktet. Elsker når det ikke er så kaldt, men vinden treffer huden. 

– Følelsen av å få gjort ting. Å være produktiv, effektiv og å få gjort noe som du har utsatt en stund er en bra, stolt følelse.


Sitter på en café akkurat nå, faktisk. I dag ble det kakao. 

– Den følelsen idet du våkner. Bådet hodet og kroppen har fått slappet av. Og du lever i øyeblikket i noen sekunder før du kommer på alt du skal gjøre den dagen.

– Hilse på en hund eller katt på gaten. Eller i byen. Som på t-banen i går da jeg fikk en ny venn på fire ben ved navn Matilde, som var 2 år gammel.

– Hver gang man blir skikkelig konsertrert/fokusert/lever i øyeblikket.

Uten å tenke over det før nå, synes jeg dette passet skikkelig fint som et søndagsinnlegg. 🙂 Håper dere nyter siste del av helgen <3 

Fordelen med blogg framfor YouTube

What – har jeg ikke skrevet her siden april?

Ikke at det er såå sjokkerende. Jeg er jo liksom “YouTuber”. Ikke at jeg har vært sånn superaktiv der heller den siste tiden, men blogg begynte jeg jo å nedprioritere for flere år siden. Også lagde jeg jo en engelsk blogg hvor jeg har skrevet en del innlegg på. Men noen ganger får jeg bare skikkelig lyst til å skrive.

Jeg har aldri syntes det var rart hvorfor det ble så mye mer ut av YouTube enn blogg. Jeg blogget i mange år fordi det var gøy. Målet mitt var aldri å bli blogger. Jeg skulle bli regissør, jeg. Men så gikk YouTube bra. Og det gikk så bra at da ville jeg bli YouTuber. Der fikk jeg jo både filme og redigere, og kunne i tillegg tjene penger på det uten å være avhengig av store Hollywood-budsjett.

Og nå gikk noe plutselig opp for meg. Kanskje det var derfor det gikk sheiz. Kanskje det var derfor YouTube begynte å føltes mer stressende, og alvorlig/stressende på en negativ måte. For nå skulle absolutt YouTube bli jobben min. Jeg skulle bli YouTuber. Og så skulle jeg gjøre tusen andre ting ved siden av. Det er vel litt av problemet også.

Det er en ting som er litt mer befriende med å skrive et blogginnlegg enn å lage en YouTube-video. Du kan sitte i sofaen på en rolig kveld og la ordene komme uten å tenke seg om for mange ganger. Det er det jeg har gjort altfor mye i det siste. Tenkt meg om. Det er jo ikke det kreativitet handler om, er det vel? Uansett: Det å gå rett på å skrive et innlegg når du plutselig føler for å skrive eller dele noe. Du kan være kreativ med ordene.Skal jeg komme med en tale på YouTube så er ikke akkurat det så kreativt i seg selv. Også kan man endre på ting enkelt og raskt etter man har publisert. Også kan jeg sitte helt usminket og upyntet mens jeg goffer i meg snacks. Sånn som nå sitter jeg med to gode venner ovenfor meg. Vi har sett på Skal Vi Danse og kost oss med altfor mye mat. Så kan jeg sitte her og høre på at Heine synger og Emma knasker på det siste vi har igjen av potetgull.

Jeg har bestemt meg for å skru av kommentarfeltet, bare sånn i tilfelle. Ikke sånn i tilfelle det kommer noe jeg ikke vil lese – men i tilfelle jeg vil skrive, men så kjenner jeg på den prestasjonsangsten for tilbakemeldinger. Også vil jeg at hvis jeg skriver noe så er det fordi jeg vil skrive noe og dele det. Ikke noe annen grunn.


Et lite besøk på BI nylig som ikke jeg har sittet og jobbet på siden jeg var fulltidsstudent forrige semester <3 

Nå får jeg vel slutte å bare skrive og søke på flotte steder i Los Angeles, la “The Greatest Showman”-låtene fortsatt spille på full guffe og se hva barna aka my friends driver på med på balkongen midt på natten. Vi snakkes <3